Boerboelens helse i Norge


Skrivet om Boerboelens helse er basert på tilbakemeldinger fra eiere og oppdrettere over en periode på rundt 9 år. Dette skal kunne gi en indikasjon på Boerboelens sykdomsbilde her i Norge, selv om det er sannsynlig at det kan ha forekommet tilfeller av sykdom eller skade som ikke er registrert. Man regner i Norge at antallet på boerboel pr. i dag til å ligge rundt 5-600.

Demodex (hårsekkmidd) er et hudproblem som kan forekomme på korthårede hunder, og det er påvist demodex på boerboel i Norge, men i så begrenset omfang at det pr. i dag er regnet som et lite eller ikke eksisterende problem. Det ble tidligere antatt at demodex var arvelig, men ny informasjon gir grunnlag til å tro at dette ikke skyldes arv. Informasjon om demodex finnes på denne LinkenAlle hunder blir født med hårsekkmidd, noe som normalt ikke vil skape problemer av noen art, men i enkelte tilfeller, særlig hvis hunden av en eller annen grunn har nedsatt immunforsvar kan det dukke opp. Det er to varianter, hvor den vanligste og også den minst alvorlige fremstår som små hårløse flekker. Dette forekommer oftest på unge hunder eller valper, og vil i langt de fleste tilfeller bli borte av seg selv. En god ide kan være å gi hunden noe som styrker immunforsvaret. Det finns også behandling å få, men vil ofte være både dyrt og  unødvendig. Det beste vil derfor være å gi hundens immunsvar tid til selv å løse problemet. Det finns også en mer alvorlig variant som vi heldigvis ikke har sett i Norge, men her prater vi om store og kroniske sår som kan være så alvorlig at hunden må avlives.

 Entropion (innkrenging av øyelokk) er en defekt man vet kan forekomme på boerboel, og det er registrert noen få tilfeller, men det syntes å være sjeldent på de Norske Boerboelene. (Entropion er ufarlig og kan rettes med enkel kirurgi ),Linken.

HD (Hofteleddsdysplasi) er en sykdom / feil i hofteleddet som er vanlig på store hunder, og boerboelen er intet unntak. Men hvor det på enkelte raser i nær familie av boerboel er vanskelig å finne friske individer, er det på boerboel en meget stor andel HD frie hunder. Dette tillater oppdrettere å avle på friske individer for å redusere muligheten for at denne defekten tiltar i rasen. Men selv om man bruker friske hunder i avl og dermed minimerer risikoen for HD vil det likevel være enkelte hunder som vil utvikle denne feilen. Det er sjeldent HD på boerboel får en dødelig utgang, selv om det blir påvist på røntgenbilde. Statistikken etter 10 år viser at HD skaper lite problemer for rasen i Norge og at det har vært en jevn forbedring i de senere åren. Mer informasjon finnes på denne linken.   

AD ( albueleddsdysplasi ) er en tilstand / skade som kan oppstå i albuleddet av flere årsaker. Det kan være en arvelig disposisjon, det kan være skade, forårsaket av overbelastninger som for eksempel overvekt, eller det kan være en kombinasjon av flere årsaker. Dette er i likhet med andre leddrelaterte skader noe som kan forekomme på alle større hunder, og boerboelen er intet unntak. Her i Norge har vi hatt en svært god statistikk , men det har vært påvist enkelte tilfeller i senere år, men tar man i betraktningen at antallet boerboeler øker år for år, var det forventet at det over tid vil dukke opp tilfeller av AD i likhet med andre ting som følger rasen. Mer informasjon finnes på denne linken.

Vaginal hyperplasia / Vaginal prolaps (dvs. slimhindene henger ut av tispas kjønnsorgan i forbindelse med løpetid) kan forekomme på boerboel. Det er kommet meldinger om tilfeller av VH, men  få i forhold til det totale antall, og regnes så langt som sjeldent, og et lite problem for rasen her hjemme. VH er normalt ingen alvorlig tilstand, men vil i enkelte tilfeller kreve at tispa blir sterilisert ved å fjerne livmoren.

Allergi kan forkomme på boerboel, og det er påvist enkelte tilfeller av allergi på boerboel, men regnes totalt som et lite problem for rasen. Tilfellene det har vært snakk om er reaksjon på hustøvmidd. Allergi regnes som arvelig og det anbefales og ikke å avle på hunder hvor det er påvist allergi. Tilfellene av allergi har blitt færre i senere år, noe som sannsynligvis skyldes de tiltak som er tatt i forhold til avl. Mer informasjon finnes på denne Linken.

Skader på leddbånd  kan forekomme på både dyr og mennesker, og er nok den skaden som har vist seg hyppigst blant de tingene som kan ramme en boerboel. Årsaken til at skade oppstår kan være flere, men i enkelte tilfeller skyldes leddbåndskader ren ufornuft i fra hundeeiers side, med eksempler som unge uferdige hunder på timelange skiturer i dyp snø. Korsbåndskader er ikke et spesiellt problem for boerboel, men gjelder nær sagt alle store og tunge raser. Operasjon av leddbåndskader er et relativt greit (men dyrt) inngrep og vil i de fleste tilfeller være vellykket.
Det har dessverre vist seg, både i Norge og utlandet, at enkelte veterinærer har problemer med å stille riktig diagnose. Jeg vil derfor anbefale at man tar kontakt med en veterinær med erfaring på området om man har mistanke om leddbåndskade. Det har vært diskutert om korsbåndskader kan skyldes arvelighet, men ut i fra det som er kommet frem har dette kun med miljø og hundens konstruksjon å gjøre.
Mer informasjon finnes på denne Linken.

Magedreiing er en livstruende tilstand som kan opptre på store og mellomstore hunder, Boerboelen virker å være lite disponert for magedreining, men det er registrert noen få tilfeller her til lands.Informasjon om magedreiing finnes på denne Linken

Spondylose ( Dvs. forkalkninger i ryggen) er et ikke helt uvanlige problem på flere raser, og det er registrert spondylose  på boerboel i Norge, men ser totalt ut til og være et lite problem for rasen. Informasjon om Spondylose finnes på denne linken

Kreft er for de fleste en kjent og alvorlig sykdom som kan komme i mange former, og som er et stort problem for enkelte raser i nær familie med boerboel, men etter 10 år med boerboel kjenner jeg kun til 2-3 tilfeller og det synes å være sjeldent i rasen
 

Boerboel eiere som mener å ha informasjon av interesse, vennligst send meg en e-post til boerboel@online.no

 

Om avl og helse på boerboel

 

Jeg vil tro at de fleste oppdrettere har et ønske om  å levere valper med best mulig potensial, og som vil leve sine lange gode liv med minimalt med sykdom eller andre skavanker. Det finns det definitivt mange hunder som gjør, og som i likhet med enkelte mennesker har så gode gener, og i tilegg er så heldig med miljøet, at de lever sine lange liv nær sagt helt uten sykdom og skade. Dette er dessverre ikke regelen for verken to eller firbente, men snarere unntakene. Få av oss mennesker går i gjennom livet uten sykdom og skade, dette gjelder i varierende grad også våre firbente venner. Dette uavhengig av rase, men det skal sies at det er stor forskjell når det kommer til helse i de ulike rasene, og tar man for seg de mer en 500 ulike rasene verden over, vil det variere mye, fra svært funksjonelle  hunder med gode gener, til raser som er så i stykker avlet pga. enkelte menneskers misforståtte ide om hva som er pent. Når jeg hevder at boerboelen er en sunn rase så betyr ikke det at skade og sykdom ikke kan forekomme, for det kan det definitivt i likhet med andre raser, enten de går på to eller fire ben. Men sammenligner man boerboel med de rasene det er naturlig å sammenligne med, dvs. andre store og tunge hunder, og da særlig i molosser / mastiff familien hvor boerboelen hører hjemme, så kommer de godt ut av det på alle områder. Men det skal nevnes at det her i denne store familien det finns noen av de hundene med kortest gjennomsnittlig levealder, og ser man på lista som er linket her  http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.6965126 så ser man noen i ikke alt for fjern familie av boerboel som ligger høyt på lista over dårlig helse. Avler man hund i en årrekke som jeg har gjort, så har man lært seg at det er fullstendig urealistisk å tro at man  bare vil levere lytefrie hunder kull etter kull, dette helt uavhengig av hva slags hensyn man som oppdretter tar. Alle avlshunder vil kunne få valper med feil eller sykdom av både genetisk og ikke genetisk karakter , dette uavhengig av foreldrenes helse. Grunnen til dette ligger kort fortalt i at den perfekte avlshunden som bare leverer lytefritt avkom kull etter kull ennå ikke er født, og vil nok heller aldri bli født. Det finns derfor ingen som kan garantere for en valps fremtidige helse, like lite som med et nyfødt barn. Dette må man ha et realistisk forhold til, ellers burde man ikke skaffe seg valp. Det finns mange hensyn å ta som kan bidra til å minimere omfanget av arvelige feil og sykdommer, men som sagt uavhengig av hva man gjør, så vil det likevel dukke opp enkelte ting fra tid til annen som er mindre ønskelig, og kanskje når man minst venter det. At valpenes foreldre har perfekt helse er som nevnt ingen garanti for at avkommet vil bli friske. Gener er umulig å spå i, og resultatet er aldri gitt på forhånd. Det kan være gener som dukker opp i en valp fra mange generasjoner tilbake. Det kan være arvelige svakheter hos foreldrene eller besteforeldrene som var umulig å påvise i forkant. Kanskje ligger det noe i genene som slår igjennom hos noen av valpene, eller kanskje er alle friske, og man gjør kombinasjonen igjen siden den første var så vellykket, for så å finne en feil som var totalt ukjent. Poenget mitt er at avl er vanskelig, og absolutt ingen uansett erfaring, eller gode inntensjoner vil med sikkerhet kunne vite utfallet i et kull. Som en av Europas mer erfarne oppdrettere av boerboel har jeg vært innom det meste, og jeg har ofte smilt for meg selv når oppdrettere i startfasen utbasunerer klart og  tydelig at de skal bare avle frem friske hunder, for det er jo så ”jævlig useriøst” å levere en valp med feil. Vel, de aner ikke hva de prater om, og mens noen få vil lære underveis, vil langt de fleste gi seg  tidlig. Det viktigste tror jeg i tilegg til nevnte hensyn, er å gi mye og riktig informasjon, så nybakte hundeeiere vet hva de går til. Lærer å forstå hvor mye miljøet spiller inn, og at miljøet rundt valpen kan avgjøre om den for et langt liv eller ikke. Som sagt mye av de skadene som oppstår er relatert til miljøet rundt hunden. Dette kan være mange ting som i varierende grad vil påvirke valpens utvikling. Alle store hunderaser med rask vekst er utsatt, og vi kan si særlig sårbare i valpens første leveår. Dette pga. den raske veksten hvor en valp av molosserfamilie kan legge på seg 60 kilo i løpet av sine første 12 måneder, noe som tilsier at belastningene på ledd, korsbånd osv. blir store. ” miljøskader” står i følge ”ekspertene” av så mye som 70-80 % som årsaken til leddrelaterte skader, men det skal sies at det kan være en arvelig disposisjon som kan være helt eller delvis årsak til skade, men jeg har ennå til gode å høre at noen har tatt inn over seg at de har gjort noe feil men sin hund om det har blitt påvist dårlige ledd, selv ikke om hunden deres var så overvektig at den ikke kunne bevege seg som den skulle. Overvekt på hund er for øvrig ”verstingen”, og er direkte årsak til skade på mange hundeledd. Det er ofte mye følelser involvert når din kjære firbente blir syk eller skade oppstår, og oppdretteren kan lett bli  ”hoggestabben” om man ønsker noen å skylde på. Dette er også uten tvil det største problemet med å drive avl, og  mange oppdrettere inkludert meg selv har opplevd å bli beskyldt og truet for noe man ikke har hatt mulighet til å påvirke. Dette er også noe av årsaken til at jeg ønsker å informere alle som ønsker å anskaffe seg hund, så man i forkant kan bestemme seg for om man ønsker å påta seg det ansvar, og den risiko det faktisk innebærer. Det skal imidlertid sies at langt de fleste forstår hva det innebærer å skaffe seg en hund, og heldigvis vet å oppføre seg som folk om de skulle være uheldig med valpen. For å unngå noe av det verste man som oppdretter kan gjøre, nemlig å innavle, må man nødvendigvis ha et jevnt sig av nytt friskt blod utenfra. Dette løser vi her hos oss med en jevn import av voksne avlshanner fra andre linjer og av god kvalitet. Dette er viktig, og også veldig spennende for en engasjert oppdretter. Faren ved å tilføre nytt og ukjent blod, er at man kan få noe man ikke vil ha. Dette er en kalkulert risiko som man må ta, for det finns ingen utvei om man ønsker å unngå innavl. Det finns dessverre mer innavl i hundeoppdrett en hva folk flest aner, og innavl er dessverre direkte årsak til mange alvorlige lidelser. Dette er noe man ikke trenger å være oppdretter for å forstå, og man skal bare rett utenfor landegrensene før det også er påvist innavl på boerboel. Dette er også noe av årsaken til at jeg anbefaler de som ønsker å importere boerboel benytter seg av den informasjonen jeg og andre i NBBK eller SABT / SABBA sitter med. Ikke mye er lettere en å sitte på sidelinja å kritisere andre, noe det dessverre er mye av i hundeverden, uavhengig av rase, og janteloven fornekter seg ikke i boerboel miljøet heller J. Det skal imidlertid sies at vi har et gjennomgående godt miljøet rundt boerboelen i Norge, hvor tonen stort sett er vennlig og konstruktiv, men som forventet så er det noen av den andre sorten også. Dette skrivet er ikke ment å skremme noen fra å skaffe seg hund, snarere et lite forsøk for forståelse om hva det å avle hund faktisk innebærer. En viktig ting å huske ved kjøp av valp er å ha en god forsikring, dette vil i hvert fall sikre at det finns midler tilgjengelig om skade skulle oppstå. Det finns også enkelte oppdrettere av boerboel i Norge som har gode garantier på helse som også innebefatter skade på ledd. Noe som kan være vel vært å forhøre seg om. Ønsker man en mer utfyllende forklaring om emnet avl vennligs ta kontakt.

 

Finn Gjetanger