Boerboel eiere som mener å ha informasjon av interesse, vennligst send meg en e-post til boerboel@online.no

 

Om avl og helse på boerboel

 

Jeg vil tro at de fleste oppdrettere har et ønske om  å levere valper med best mulig potensial, og som vil leve sine lange gode liv med minimalt med sykdom eller andre skavanker. Det finns det definitivt mange hunder som gjør, og som i likhet med enkelte mennesker har så gode gener, og i tilegg er så heldig med miljøet, at de lever sine lange liv nær sagt helt uten sykdom og skade. Dette er dessverre ikke regelen for verken to eller firbente, men snarere unntakene. Få av oss mennesker går i gjennom livet uten sykdom og skade, dette gjelder i varierende grad også våre firbente venner. Dette uavhengig av rase, men det skal sies at det er stor forskjell når det kommer til helse i de ulike rasene, og tar man for seg de mer en 500 ulike rasene verden over, vil det variere mye, fra svært funksjonelle  hunder med gode gener, til raser som er så i stykker avlet pga. enkelte menneskers misforståtte ide om hva som er pent. Når jeg hevder at boerboelen er en sunn rase så betyr ikke det at skade og sykdom ikke kan forekomme, for det kan det definitivt i likhet med andre raser, enten de går på to eller fire ben. Men sammenligner man boerboel med de rasene det er naturlig å sammenligne med, dvs. andre store og tunge hunder, og da særlig i molosser / mastiff familien hvor boerboelen hører hjemme, så kommer de godt ut av det på alle områder. Men det skal nevnes at det her i denne store familien det finns noen av de hundene med kortest gjennomsnittlig levealder, og ser man på lista som er linket her  http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.6965126 så ser man noen i ikke alt for fjern familie av boerboel som ligger høyt på lista over dårlig helse. Avler man hund i en årrekke som jeg har gjort, så har man lært seg at det er fullstendig urealistisk å tro at man  bare vil levere lytefrie hunder kull etter kull, dette helt uavhengig av hva slags hensyn man som oppdretter tar. Alle avlshunder vil kunne få valper med feil eller sykdom av både genetisk og ikke genetisk karakter , dette uavhengig av foreldrenes helse. Grunnen til dette ligger kort fortalt i at den perfekte avlshunden som bare leverer lytefritt avkom kull etter kull ennå ikke er født, og vil nok heller aldri bli født. Det finns derfor ingen som kan garantere for en valps fremtidige helse, like lite som med et nyfødt barn. Dette må man ha et realistisk forhold til, ellers burde man ikke skaffe seg valp. Det finns mange hensyn å ta som kan bidra til å minimere omfanget av arvelige feil og sykdommer, men som sagt uavhengig av hva man gjør, så vil det likevel dukke opp enkelte ting fra tid til annen som er mindre ønskelig, og kanskje når man minst venter det. At valpenes foreldre har perfekt helse er som nevnt ingen garanti for at avkommet vil bli friske. Gener er umulig å spå i, og resultatet er aldri gitt på forhånd. Det kan være gener som dukker opp i en valp fra mange generasjoner tilbake. Det kan være arvelige svakheter hos foreldrene eller besteforeldrene som var umulig å påvise i forkant. Kanskje ligger det noe i genene som slår igjennom hos noen av valpene, eller kanskje er alle friske, og man gjør kombinasjonen igjen siden den første var så vellykket, for så å finne en feil som var totalt ukjent. Poenget mitt er at avl er vanskelig, og absolutt ingen uansett erfaring, eller gode inntensjoner vil med sikkerhet kunne vite utfallet i et kull. Som en av Europas mer erfarne oppdrettere av boerboel har jeg vært innom det meste, og jeg har ofte smilt for meg selv når oppdrettere i startfasen utbasunerer klart og  tydelig at de skal bare avle frem friske hunder, for det er jo så ”jævlig useriøst” å levere en valp med feil. Vel, de aner ikke hva de prater om, og mens noen få vil lære underveis, vil langt de fleste gi seg  tidlig. Det viktigste tror jeg i tilegg til nevnte hensyn, er å gi mye og riktig informasjon, så nybakte hundeeiere vet hva de går til. Lærer å forstå hvor mye miljøet spiller inn, og at miljøet rundt valpen kan avgjøre om den for et langt liv eller ikke. Som sagt mye av de skadene som oppstår er relatert til miljøet rundt hunden. Dette kan være mange ting som i varierende grad vil påvirke valpens utvikling. Alle store hunderaser med rask vekst er utsatt, og vi kan si særlig sårbare i valpens første leveår. Dette pga. den raske veksten hvor en valp av molosserfamilie kan legge på seg 60 kilo i løpet av sine første 12 måneder, noe som tilsier at belastningene på ledd, korsbånd osv. blir store. ” miljøskader” står i følge ”ekspertene” av så mye som 70-80 % som årsaken til leddrelaterte skader, men det skal sies at det kan være en arvelig disposisjon som kan være helt eller delvis årsak til skade, men jeg har ennå til gode å høre at noen har tatt inn over seg at de har gjort noe feil men sin hund om det har blitt påvist dårlige ledd, selv ikke om hunden deres var så overvektig at den ikke kunne bevege seg som den skulle. Overvekt på hund er for øvrig ”verstingen”, og er direkte årsak til skade på mange hundeledd. Det er ofte mye følelser involvert når din kjære firbente blir syk eller skade oppstår, og oppdretteren kan lett bli  ”hoggestabben” om man ønsker noen å skylde på. Dette er også uten tvil det største problemet med å drive avl, og  mange oppdrettere inkludert meg selv har opplevd å bli beskyldt og truet for noe man ikke har hatt mulighet til å påvirke. Dette er også noe av årsaken til at jeg ønsker å informere alle som ønsker å anskaffe seg hund, så man i forkant kan bestemme seg for om man ønsker å påta seg det ansvar, og den risiko det faktisk innebærer. Det skal imidlertid sies at langt de fleste forstår hva det innebærer å skaffe seg en hund, og heldigvis vet å oppføre seg som folk om de skulle være uheldig med valpen. For å unngå noe av det verste man som oppdretter kan gjøre, nemlig å innavle, må man nødvendigvis ha et jevnt sig av nytt friskt blod utenfra. Dette løser vi her hos oss med en jevn import av voksne avlshanner fra andre linjer og av god kvalitet. Dette er viktig, og også veldig spennende for en engasjert oppdretter. Faren ved å tilføre nytt og ukjent blod, er at man kan få noe man ikke vil ha. Dette er en kalkulert risiko som man må ta, for det finns ingen utvei om man ønsker å unngå innavl. Det finns dessverre mer innavl i hundeoppdrett en hva folk flest aner, og innavl er dessverre direkte årsak til mange alvorlige lidelser. Dette er noe man ikke trenger å være oppdretter for å forstå, og man skal bare rett utenfor landegrensene før det også er påvist innavl på boerboel. Dette er også noe av årsaken til at jeg anbefaler de som ønsker å importere boerboel benytter seg av den informasjonen jeg og andre i NBBK eller SABT / SABBA sitter med. Ikke mye er lettere en å sitte på sidelinja å kritisere andre, noe det dessverre er mye av i hundeverden, uavhengig av rase, og janteloven fornekter seg ikke i boerboel miljøet heller J. Det skal imidlertid sies at vi har et gjennomgående godt miljøet rundt boerboelen i Norge, hvor tonen stort sett er vennlig og konstruktiv, men som forventet så er det noen av den andre sorten også. Dette skrivet er ikke ment å skremme noen fra å skaffe seg hund, snarere et lite forsøk for forståelse om hva det å avle hund faktisk innebærer. En viktig ting å huske ved kjøp av valp er å ha en god forsikring, dette vil i hvert fall sikre at det finns midler tilgjengelig om skade skulle oppstå. Det finns også enkelte oppdrettere av boerboel i Norge som har gode garantier på helse som også innebefatter skade på ledd. Noe som kan være vel vært å forhøre seg om. Ønsker man en mer utfyllende forklaring om emnet avl vennligs ta kontakt.

 

Finn Gjetanger