Albueleddet

Det kan oppstå forandringer i albueleddet i hundens vekstperiode. Vi kan finne avsprengte beinbiter litt større enn et knappenålshode utenfor festet av del innvendige sidebåndet, frrocessus coronoideus, og på albuebeinet. Dette kalles AD — albuleddsdysplasi. Symtonene hunden viser, er halthet som øker i takt med anstrengelsen. Avtar det seg ikke etter at hunden er utvokst, kan vi operere og fjerne beinbitene. Tilstanden finner vi hyppigst hos retriever rasene, og særlig hos labrador retriever. Hos rottweiler finner vi den også som en sprekkdannelse i processus coronoideus.

I øverste del av det ene underarmsbeinet (ulna) finner vi en nebb- dannet utvekst — processus aneoneus — som skal føres inn mellom de to nederste leddrullene på overamrnsbeinet under strekking av albueleddet. Denne utveksten er forbundet med ulna med en brusk skive. Den skal normalt forkalke før 5 måneders alder. I tidsrommet før forkalkningen er ferdig, kan processen løsne fra ulna, for eksepel ved en skade, og bli liggende løs inne i albuleddet. Dette forårsaker irritasjon og betennelse i leddet, hunden vil halte resten av livet hvis man ikke foretar et operativt inngrep og fjerner beinbiten. Haltheten kan da bli nesten helt borte, men det vil være litt mer slark i leddbevegelsen.

Tilstanden finner vi hyppigst hos schæferhunder, men den sees av og til hos andre raser også.

Osteochondrose kan også opptre i albueleddet. Vi finner det på den innvendige leddrullen nederst på overarmsbeine. Brusken løsner sjelden her, men den blir etter hvert nedslitt og forårsaker en leddbetennelse som kan gi halthet av forskjellig grad.

Albueleddet er godt stabilisert og kommer svært sjelden ut av ledd. Det oppstår helst i forbindelse med en stor skade, slik som en bilpåkjørsel eller lignende.