Våre hunder

Alle boerboelene på lista under er boerboeler vi har eller har hatt. Vært navn er linket opp til egen side av den aktuelle boerboel med bilder og noe enkel tekst. Lengre ned på siden ligger det diverse informasjon om rasen og skulle det være noe som savnes er det bare og ta kontakt. Ønsker man en mer utfyllende forklaring om våre boerboeler, eller rasen generelt vennligs ring eller send oss en e-mail.

 

Thor Zulu                          66 cm 50-55 kg          SABT score   82,8 %

Thor Sif                             65 cm 50-55 kg          SABT  score  84,4 % 

Thor Lady                         63 cm 55 kg                SABT score  88,1 %

Thor Chaka                      66 cm  60 kg                SABT score  90,5 %

Norboerboel Diablito       72 cm 65 kg                 SABT score  86,3 %

Norboerboel Sara             61 cm 45-50 kg           SABT score  87,0 %

Norboerboel Molly           65 cm 50-55 kg           SABT score 85,6 %

Norboerboel Ayla             63 cm 50 kg                 SABT score  83,4 %

Norboerboel Heidi            63 cm  50 kg                SABT score  82,7 %

Mizpah Temba                  63 cm  50-55 kg           SABT score 84,1 % 

M'Kubwa sana Shasa       65 cm 50-55 kg            SABT score 80,5 %

Vikings Heike                   70 cm 60 kg                  SABT score 88,1 %

Norboerboel Luna             66 cm 50 kg                  SABT score 83,4 %

Thor Baba                          70 cm 60 kg                 SABT score  86,3 %

Norboerboel Frida             64 cm 50 kg                 SABT score 81,5 % ( 11 mnd. gml. )

Norboerboel Zenta            65 cm 50 kg                 SABT score  80,7 %

Norboerboel Ella               63 cm                           SABT score   82,2 %

Norboerboel Aysha           63 cm 50 kg                 SABT score  85,1 %

Coomore Tessi                  63 cm  50 kg                SABT score 82,8  %

Norboerboel Liza              64 cm  50 kg                 SABT score  82,4 % ( 14 mnd.)

Saba Boss                          66 cm                            SABT score  81,3 % ( 9 mnd. ) 

Boerklan Puma                 61 cm 50 kg                   SABT score 85 %

Teglborg Thabo                63 cm 50 kg                    SABT score 81,4 %

Kaizerchiefs Chakira                                               SABT score 81,7 %  v 10 mnd.

Spitsvuur Murg ( Mambo)  65 cm  55 kg                SABT score 89,2 %  

Norboerboel Hebbe             74 cm 75 kg                 SABT score 83,2% 

Sotho Adena                         63 cm 50 kg                 SABT score 86,1 %

Saba Chako                          66 cm  65-70 kg                SABT score 88,7 %  

Norboerboel Amber            61 cm 45-50 kg             SABT score 84,1 %  v 13 mnd.

Norboerboel Nora                63 cm 55 kg                 SABT score 87,8  %

 Norboerboel Indira              64 cm 60 kg                 SABT score 88,9 %

Conquestadors Anton           65 cm  55 kg                              

 Norboerboel Fia                  61 cm 45 kg                   SABT score 83,3 %

Norboerboel Chanel             63 cm 50 kg                  SABT score 82,7 %  v 13 mnd

Norboerboel Tasha              63 cm 50 kg                   SABT score 82 %

Norboerboel Kiara              62 cm 50 kg                    SABT score 82,1 %

Norboerboel Brita               62 cm 50 kg                    SABT score 85,7 %

Afrika Oluf                          66 cm  60 kg                    SABT score 86,6 %

Norboerboel Jimmy             66 cm  60 kg                    SABT score 84,6 %

Norboerboel Oda (Maja)    61 cm 45-50 kg                SABT score 82 %  v 15 mnd.

Norboerboel Maya                                                       SABT score 83,8 %

Norboerboel Zara (Shanti)                                            SABT score 82 %  v 11 mnd.

Norboerboel Shana                                                       SABT score 82, 9 % ( bilder av Shana kommer )

Norboerboel Aida                                                         SABT score 84,9 %  v 11 mnd.

Norboerboel Donna                                                      SABT score 83,4 %

Norboerboel Oubas            65 cm   55-60 kg               SABT score 87,4%                 

Spitsvuur Uil ( Zulu )           70 cm  70 kg                     SABT score 89,2 % 

Norboerboel Luka                                                         SABT score 85, 2 %

Norboerboel Lotta                                                         SABT score 85,2 %

Norboerboel Luca                62 cm                                SABT score 85,4 %

Norboerboel Stella              65 cm  55-60 kg                 SABT score 88,2 %

( Hundenes oppgitte vekt er basert på helt slanke hunder )

Våre hunder

 Vår første boerboel heter Zulu og ble kjøpt hos Thor boerboel i 1999, hun ble også den første boerboel i Norge.  Sommeren 2000 kjøpte vi også hennes eldre søster Sif.  Foreldrene til Sif og Zulu heter Egoli Argus og Mizpah Vigi, og er begge importert i fra anerkjente oppdrettere i Sør-Afrika.  Senere har vi beholdt boerboeler i fra eget oppdrett, vi har også importert flere hunder i fra Europa og Sør-Afrika. I løpet av den tiden vi har drevet avl på boerboel har vi fått frem noen av de høyest rankede boerboelene i verden.  En av våre tisper, Lady, ble i 2002 ranket som beste tispe i Europa og nr. 4 i verden med en score på 88,1 %.  En av våre hanner, Chaka, ble samme år ranket som beste boerboel i Europa og som nr. 7 i verden med en score på 89,5 %. Diablito fra vårt første kull ble sensasjonelt den høyest rankede brindle boerboel i Verden med en score på 86,3 %.  Vi hadde også med tre andre boerboeler som var blant de 50 beste i verden Hvor bla. Sara ble nr. 2 i Europa og nr. 17 i verden med en score på 87 %. Chaka ble på nytt bedømt i 2003 og fikk en score på hele 90,5 %, noe som gjorde at han nok en gang ble  beste boerboel i Europa og utrolig nok nr. 3 i verden.  I 2004 ble vår 16 mnd. gamle hannhund Heike beste hann i Europa med en score på 88,1 %.  Vårt siste skudd på stammen av avlshunder er vår unge Murg (Mambo) som i år (2007) ble en av verdens høyest rankede boerboel med en foreløpig score på 89,4 %. For de som lurer på hva score og % betyr så er det en kort forklaring nederst på siden. 

Råd om boerboel

Potensielle boerboel eiere som vurderer å skaffe seg en boerboel ønsker ofte å høre om andre eieres erfaring med rasen. Dette er vel og bra, men vet man ikke hvor man skal henvende seg så kan man fort ende opp med en masse meninger om boerboel fra personer med ingen eller så begrenset erfaring at informasjonen kan være helt feil. Går man ut på offentlige hunde forumer som f.eks canis for å hente råd så er det med få unntak i hovedsak en masse synsing fra folk helt uten reell erfaring. Ofte er det også mye meninger fra folk med andre raser som kanskje aldri har sett en boerboel, men som likevel syntes det er fint å mene noe. Skulle man velge å tro alt som skrives om boerboel på Wikipedia så vil man fort sitte med mye villedende informasjon. Som eksempel kan man se på wikipedia hva de skriver om boerboelens behov.  ( Den trenger rikelig med mosjon (daglig) og psykiske utfordringer for å trives maksimalt ). Dette er bare tull da boerboelen har små behov i forhold til mosjon og psykiske utfordringer, og vil trives godt med langt mindre mosjon en hva som er vanlig for jakt og brukshunder, selv om de har vilje og kapasitet til å ta ulike typer trening.  Ønsker man riktig informasjon om rasen bør man først og fremst snakke med de som har erfaring med flere boerboeler over en lengre periode. Dette vil oftest være oppdrettere, men det fins også andre som vet mye om boerboel. Raseklubbens forum kan være et bra sted å hente råd. Har man anledning til å komme på en av de store boerboel samlingene som NBBK,s treff på tyriheim og Norsk / Svensk boerboel dag hos oss, vil man kunne hente nyttige råd og informasjon om man snakker litt med folk. Ønsker man og snakke med oss om vår erfaring med mange boerboeler i snart 10 år så er det bare å ringe for en hyggelig hundeprat. Send oss gjerne mail om man har noen konkrete spørsmål man ønsker svar på.

Kjøp av valp

Ved kjøp av boerboelvalp er det VIKTIG at valpen kommer i fra en SABT registrert oppdretter. Dette er din garanti på at valpen er renraset og kommer i fra rasetypiske foreldre godkjent for avl. Vedrørende SABT vil jeg som raserepresentant i Norge være behjelpelig med  spørsmål. Bor man i Danmark eller Sverige vil SABT representant være Margit Thor, og kan kontaktes på thorboerboel@post.tele.dk . Ønsker man råd om kjøp av valp kan man også ta kontakt med NBBK som er Norges raseklubb for boerboel. Det har blitt solgt boerboeler i Norden hvor eiere ikke har fått hunden registrert i SABT. Hundene dette gjelder vil ikke kunne bli bedømt eller avles på i regi av SABT. Det anbefales derfor ved kjøp av valp og forsikre seg om at oppdretteren er registrert. Liste over  SABT godkjente oppdrettere i Norge finner man nederst på vår startside.

Mosjon av boerboel

Skal jeg anslå mosjonsbehovet på en boerboel i forhold til andre raser vil jeg si middels, mindre enn typiske brukshunder som f. eks schæfer og jakthunder som settere o.l., men noe mer enn de største av mastiffene.  Når det gjelder lufting og trimming av våre hunder så blir de i vintermånedene luftet minimum 3 ganger om dagen, og kan da være ute så lenge de vil. Vårt ”hundejorde” som blir brukt til lek og trening er på rundt 7000 kvm. og grenser ned til elva vår som om sommeren blir brukt som drikkestasjon og badeplass. Om sommeren trimmes hundene på jordet morgen og kveld, og tilbringer som regel tiden imellom i romslige hundegårder hvor de har sine egne hundehus og er i selskap med andre hunder. Om natten er hundene inne eller de sover i vinterisolerte hytter  med innlagt strøm til lys og varme.

Barn og boerboel

Boerboelen er i fra hjemlandet Sør-Afrika kjent for å være en barnevennlig rase. Noe som sikkert har vært med å bidra til å gjøre boerboelen barnevennlig er at de gamle boere (Sørafrikanske bønder) tidlig så verdien i å ha en  sterk og pålitelig hund som kunne passe barna deres. Det har i fra gammelt av blitt fortalt ulike historier om trofaste boerboeler som har forsvart barn mot ville dyr i den Afrikanske bushen. Min erfaring med egne boerboeler og egne barn er at barn og boerboel er en god kombinasjon. Til tross for at boerboelen er barnevennlig er det som foreldre flere hensyn man bør ta. Små barn kan være uforutsigbare, og bør ikke overlates til seg selv sammen med hunder uansett rase. En boerboel vil normalt ha en høy terskel før den sier i fra, men å tillate barn å behandle hunden som de vil er ikke fornuftig. Ikke la barn stikke nesa opp i maten til en hund som spiser. La aldri barnet klatre opp på hunder som sover da hunder også har sine drømmer, og det har skjedd at hunder som brått har blir vekt av et slag eller lignende har bitt i ren refleks. La aldri barnet plage en hund som gir signaler om å få være i fred. Et sted går grensen for alle hunder før de knurrer eller biter. Toleransen for hunder som har bitt barn er så lav at hunden nesten alltid får skylden uansett hva barnet har gjort med den, så for både barn og hund sin skyld, bruk sunn fornuft.

 

Foring av boerboel valp

Noe av det viktigste å ta hensyn til når man skaffer seg en boerboel valp er riktig foring. Med en raskt voksende rase som boerboel, bør man gi valpen et kvalitetsfor beregnet på store hurtigvoksende raser. Dette kaller man gjerne et Large breed puppy for (2-24 mnd). Et annet og veldig godt alternativ til tørrfor er våtfor av typen Vom & hundemat, som består av rått kjøtt og innmat. Det har vist seg at denne type for er spesielt gunstig for bla. huden, og har man en hund med hudbesvær er det første man bør gjøre å skifte til Vom & hundemat.  Når valpene hos oss er rundt 2-3 uker begynner vi å gi dem godt oppbløtt tørrfor av merket purina pro plan som vi over flere år har god erfaring med. Dette får de gradvis mer av til de etter hvert får svellet tørrfor 3 ganger pr. dag. Da valpen ved henting er vant med pro plan vil jeg anbefale å fortsette med samme for for å unngå maveproblemer på valpen. En gang i blant er det en eller annen som"vet bedre" og skifter for til valpen så fort de er hjemme, noe som oftest resulterer i veldig løs mage eller kraftig diaré som kan vare lenge om man ikke går tilbake til det valpen er vant med. Skift gjerne til et annet kvalitetsfor for store raser om man ønsker det, men sørg for at overgangen fra et for til et annet går gradvis over et par uker eller mer.

Gir man valpen for mye mat ( noe som dessverre er alt for vanlig ) vil man fort legge grunnlag for et skelett med svakheter, som over tid kan utvikle seg til ulike feil som f.eks. hofteleddsdysplasi. Dette er ikke noe som er spesielt for boerboel, men gjelder alle store raser.
Ved overforing vil man også påvirke valpens forbrenning i negativ retning, valpen vil danne flere fettceller, og man vil legge grunnlag for en valp det vil være vanskelig å holde slank senere i livet.  Dette vil spille inn på hundens livskvalitet og øke risikoen for ulike sykdommer. Gjør valpen, dere selv,  og oppdretteren en tjeneste ved å ta dette på alvor. Det kan i ytterste konsekvens gjøre forskjellen på om valpen vil få et langt liv eller ikke. Det er selvfølgelig ikke bra å gi valpen for lite mat heller, men prøv å finne den riktige balansen. Husk valpen skal være slank og ikke mager. En grei regel kan være at man skal kunne skimte ribbena når hunden beveger seg, kan man ikke det, så har man en hund som er overvektig.  Har man kjøpt valp hos oss, og er i tvil om man forer valpen  riktig, så ring oss gjerne for å være på den sikre siden.

Mosjonering av boerboel valp

Riktig mosjon av valpen er sammen med riktig foring, noe av det absolutt viktigste  man bør ta hensyn til i oppvekstsperioden. Om man ønsker og ta hensyn til dette eller ikke kan være helt avgjørende for hvordan valpen vil utvikle seg. En boerboel valp kan på det meste vokse både 2 og 3 kg på en uke noe som tilsier  at belastningene på skjelett, sener og muskler blir store. Det vil derfor være lurt å begrense belastningene så mye som mulig. Dette kan gjøres på flere måter, men som grunnregel er det viktig å huske at en liten valp trenger lite mosjon. Små lufteturer hvor valpen selv kan bestemme tempoet er det beste. Dette bør man forsette med i de første månedene til man gradvis øker dette etter hvert som hunden blir eldre. HUSK  for lite mosjon er langt bedre enn for mye, så lenge hunden er ung. Dette med å trene hunden med lange turer bør man vente med til den blir eldre. Tar man ikke hensyn til valpen og dens begrensninger, og overkjører den med lange turer og store belastninger vil man fort kunne legge grunnlaget for en hund som utvikler feil i skjelettet. Eksemplene på uerfarne og ivrige hundeeiere som har skadet sin hund alvorlig pga. ufornuftig mosjon er dessverre flere, og jeg vil anbefale alle med valp av boerboel og andre store raser å ta dette på alvor, og gi valpen de beste forutsetninger til å utvikle seg på en sunn måte. Har man kjøpt valp av oss, og er i tvil i forhold til disse tingene, så ring oss gjerne for råd.

Vanlige feil man gjør med sin valp

 Vil her nevne noen av de vanligste feil man gjør som nybakt eier av valp. Dette for at fremtidige valpekjøpere som leser dette kanskje kan styre unna feil andre har begått før dem. Noe av det vanligste er at valpeeiere ofte er bekymret for at valpen ikke spiser nok, og gjerne prøver å gi den mer mat enn den trenger. Har man en matglad valp så vil den mer enn gjerne spise alt den får, og fort legge på seg noen unødvendige kilo. Har man en litt mer småspist valp så vil den fort bli matlei til eierens store bekymring, og begynner man i tilegg å fylle på med tunfisk og leverpostei for å få opp appetitten, er man garantert å få en bortskjemt valp som ikke lenger aksepterer vanlig hundmat. Andre igjen er opptatt av å holde hunden slank og fin noe som er HELT RIKTIG, men noen svært få bommer  på mengden for og gir valpen for lite mat noe som ofte kan skyldes at man glemmer å øke mengden i takt med at valpen vokser. Mangel på grensesetting for den søte lille valpen er en annen vanlig feil, og hvor man fort får en valp som utvikler seg i takt med sine egne ønsker. Dette er sjeldent et problem mens valpen er liten, men kan fort bli det når den blir større. Sosialisering er viktig og bra gjort på riktig måte, men det er fort gjort å overdrive og presse valpen inn i situasjoner den ikke ønsker, og vil kunne få en motsatt effekt av hva man ønsker. Det beste er å la den få en gradvis tilpasning til vennlige mennesker og dyr som den oppfatter som noe positivt. Overdrevet mosjonering av valpen er dessverre ikke uvanlig og kan i verste fall få alvorlige konsekvenser for valpens videre utvikling.

Hvor stor er en boerboel ?

 
Størrelsen på en boerboel kan variere mye. En hanne kan veie fra rundt 50 kg med en mankehøyde ned mot 62 cm til hanner som runder 75 kg uten dødvekt, og med en mankehøyde opp til 75 cm. Den vanligste størrelsen på hannene er gjerne fra 55-65 kg og med en høyde som i snitt ligger rundt 66 cm, som også er den ønskelige høyden ut fra rasestandaren. Man hører en gang i blant om "monsterstore" boerboeler på 90 kg, men dette er så godt som alltid overvektige hunder som (dessverre) drar rundt med mye dødvekt pga. sine eieres mangel på kunnskap eller forståelse for fornuftig foring. Jeg hadde et godt eksempel på dette her for noen måneder siden. Et par karer med rottweilere kom innom for å se våre boerboeler. Ut i fra samtalen før besøket skjønte jeg at det måtte dreie seg om noen solide hunder, da det ble annonser at begge veide minst 70 kg. Siden jeg aldri har sett en slank rottweiler over 60 kg mistenkte jeg at dette antagelig var noen velfødde hunder. Hundene veide nok sikkert 70 kg, men var så feite at de ikke kunne bevege seg ordentlig, og på anslag var de nok minst 20 kg overvektige. Den ene av eierene klarte forøvrig å si at bikkja hans var ikke feit, bare kraftig :) Han var forøvrig interesert i å kjøpe en boerboel av oss. Fikk han kjøpt en ? Nei. Å overfore hunden sin i den grad det her er nevn er intet mindre en dyremisshandling og man fremstår som lite skikket til å ha hund. Så når jeg prater om vekt på hund så mener jeg vekten på helt slanke hunder.  Størrelsen på boerboel tispene varierer også. En liten boerboel tispe kan veie ned mot 40 kg og med en mankehøyde på snaut 60 cm, mens en virkelig stor tispe kan veie så mye som 65 kg og med en høyde opp mot 70 cm. Det vanligste og for meg den mest ønskelige størrelsen ligger mellom 45-55 kg og med en høyde mellom 60 og 65 cm. 
En erfaren oppdretter har gjerne en ide om forventet størrelse på valpene, så er størrelsen av betydning er det bare å spørre.

 

Sikler boerboelen ?

Jeg får fra tid til annen spørsmål om boerboelen sikler. Svaret er både ja og nei, dvs. det forekommer på enkelte individer, men ut i fra min erfaring er det kun en liten prosentandel av boerboelene som sikler. Av mine boerboeler som bor hos oss i dag er det ingen som sikler, men jeg har hatt det tidligere. På anslag vil jeg si at det er max  2  av 10 som sikler i varierende grad.
For å unngå missforståelser, så mener jeg med sikling at de sikler uten videre, og ikke fordi de lukter mat eller har drukket vann.
Ønsker man boerboel som ikke sikler så spør oppdretter om valpens foreldre sikler, og gjør ingen av dem det er det langt større sjanse for at man får en boerboel som ikke sikler.

Utlån av hanner for avl   

Da vi har hatt gleden av å ha de høyeste rankede/ premierte boerboel hanner i Europa de siste årene. Har vi fra tid til annen fått forespørsel om våre boerboel hanner er tilgjengelig for avl. Kravene vi stiller før vi vurderer å låne ut våre hunder er følgende. Oppdretter må være SABT registrert, hunden må være bedømt av SABT og blitt godkjent som rasetypisk med en score på minimum 75 %.  Det er et krav at eventuelle tisper som skal pares med våre hanner er friske uten arvelige feil, og ikke viser noen form for aggresjon.

Dressur av Boerboel

I likhet med andre raser vil en veldressert og lydig Boerboel være å foretrekke fremfor en ulydig hund som gjør som den vil. Å ha god kontroll på hunden sin er viktig, dette gjelder i utgangspunktet for alle raser. Men større hund medfører større ansvar, og jeg vil anbefale alle boerboel eiere å gjøre den jobben som kreves. Boerboelen er lettdressert og lærevillig, og selv en liten innsats, gjort på riktig måte vil gi gode resultater. Jeg skal ikke komme innpå metoder når det gjelder dressur, men skal nøye meg med noen enkle retningslinjer som jeg selv har hatt nytte av. En boerboel trives best med et trygt og sterkt lederskap. Det er viktig at boerboelen har tillitt og respekt for eieren sin. Det er VIKTIG å være konsekvent, og en boerboel vil trives best med klare regler og forholde seg til. Det fins selvfølgelig unntak hvor man kan få en lydig og grei hund selv om man har tatt veldig lett på dette med dressur, men regelen er likevel at om man ønsker en veldressert og grei hund må man gjøre den jobben som kreves. Våre valpekjøpere må gjerne ringe oss om de ønsker råd.

Noen viktige spørsmål ved kjøp av valp

Det første man spør om før man før man vurderer kjøp av valp hos 0ppdretter, er om hundene som blir brukt i avl er registrert og godkjent for avl av SABT. Spør om valpen vil bli registrert i SABT og at man vil motta stamtavle. Spør om gemyttet. Det er av avgjørende betydning at begge valpens foreldre har et godt gemytt, er trygge og omgjengelige. Spør om foreldrenes helse. Det er viktig at foreldrene har en gjennomgående god helse uten arvelige sykdommer. Spør om man kan forvente hjelp og oppfølging av valp og voksen hund om man skulle trenge det. En seriøs oppdretter vil gladelig gi deg råd og hjelp om du som valpekjøper spør om det.

Forsikring på hund

Skulle uhellet være ute og man har en hund som blir syk eller blir skadet vil det være en fordel og ha forsikring på hunden sin. Forsjellige selskaper har avtaler med ulikt innhold, og til ulike priser. Velg alltid en avtale med et tak på veterinærutgifter på min. 30 000,-. Ikke fordi man normalt vil trenge det, men fordi det gir trygghet for både eier og oppdretter og vite at det fins midler til og behandle hunden uansett hva det måtte koste. Det fins dessverre eksempler på hundeiere i Norge som har avlivd hunden sin pga. ukomplisert skade fordi det ikke har vært penger til behandling. Forsikring for man fra rundt 100 kroner pr. mnd. noe man bør ta seg råd til om man skal ha hund. Det fins mange selskaper og velge i mellom, og det kan være lurt og ta noen telefoner og forhøre seg om innhold og pris for forsikringen. Personlig har jeg grei erfaring med Gjensidige, men det fins sikkert flere greie alternativer. If vil jeg derimot ikke anbefale da det fins bedre og billigere alternativer.

Kort om avl

Å få frem valper uansett kvalitet er lett. Å avle frem valper av god kvalitet krever mer. Å avle frem valper med rasens beste egenskaper krever mye av oppdretter, og forutsetter inngående kjennskap til rasen det avles på, i tilegg til svært gode avlshunder. En stor fordel er å ha et bredt og godt avlsmateriale. Dette gir følgelig rom for flere muligheter, og sjansen for å få frem gode hunder blir større. Avl på få og tilfeldig valgte hunder blir sjeldent bra.  Hunder som avles frem ene og alene pga. foreldrenes utstillingsresultater bør man ikke kjøpe om det ikke er utstillingsresultatene som er det viktigste. Å kjøpe valp fra folk som ukritisk setter valper på tispa si uansett kvalitet anbefales ikke. Mange raser har det til de grader gått nedover med pga. ufornuftig avl, og det er svær ønskelig at valpekjøpere er bevisst på de store forskjeller det er blant oppdrettere av hund.  I vårt oppdrett er vi svært nøye med hva det avles på, og kun hunder som ut i fra en total vurdering ligger godt over gjennomsnittet blir tillatt brukt i avl. Vi er også heldige å sitter med  noe av bredeste og beste avlsmateriale på boerboel i Europa. Noe som har gjort utslag i at vi har fått frem noen av de høyest rankede boerboeler i verden.  Hundene som blir beholdt som fremtidige avlshunder er håndplukket ut i fra foreldrenes gode kvaliteter. Vi har siden vi startet avl på boerboel i 1999 årlig importert både valper og voksne hunder for avl, og har så langt kjøpt boerboeler i fra 14 ulike oppdrettere verden over for å sikre et best mulig grunnlag for vår avl. Det er mye som er arvelig og det er viktig at oppdrettere er sitt ansvar bevisst og gjør de riktige prioriteringene når de velger hunder de skal avle på. Potensielle valpekjøpere må gjerne spørre oss om våre ulike avlshunder og all informasjon vil bli gitt til de som ønsker det.

Import av Boerboel

Ønsker man å importere en boerboel i fra utlandet er mulighetene mange, og det er fullt mulig å få tak i gode hunder om man kommer i kontakt med "rett " oppdretter og er heldig å få valp i fra en god kombinasjon. Det største utvalget finnes naturlig nok i rasens hjemland Sør Afrika, men import herfra er både dyrt og vanskelig, og krever at man forbereder seg godt, med mye informasjon om regler og aktuelle oppdrettere. Det finns mange seriøse oppdrettere i Sør Afrika med god kvalitet på sine hunder , men dessverre så finns det helt konkrete eksempler på  flere som har blitt lurt av useriøse oppdrettere  til å betale for hunder de aldri har fått. I Europa er utvalget mer begrenset, men det er fullt mulig å finne virkelig flotte boerboeler også her.  Akkurat som i Sør Afrika så vil kvaliteten på hundene variere fra oppdrett til oppdrett ,og det finns også her useriøse oppdrettere som man bør styre langt utenom.  Som SABT raserepresentant i Norge i flere år, og med gode kontakter både i Sør Afrika og  Europa sitter vi med en del erfaring. Ønsker noen og høre med oss før man tar hund inn fra utlandet er det bare og ringe eller sende oss en mail.

Veterinærer pris og kompetanse

Etter mange år med hund er det en ting som har slått meg når det gjelder veterinærer og de ulike klinikkene. Det første er prisen som kan variere svært mye. Det andre er kompetanse. Nivået  her svinger så mye at den strekker seg fra den rene udugelighet til virkelig dyktige veterinærer. Problemet er at som første gang på klinikken har man ingen ide om veterinærens kompetanse, visst har de gått lenge på skolen alle sammen, men det virker som om noen fikk med seg mye, mens andre sov seg igjennom timene. Uansett så skulle man tro de har bestått en eller annen eksamen, selv om jeg enkelte ganger har lurt på det. Faktum er at det alt for ofte blir stillt feil diagnose, noen ganger med fatale følger. Man har også enkelte veterinærer som er så operasjonskåte at de har kirugiske løsninger på det meste. To av de mest operasjonsglade ( eller grådigste ) finner man på Oslo dyreklinikk og på Gjøvik. Er man i tvil om diagnosen som er stillt og at man virkelig er i de "beste hender" så få en second opinion av en annen veterinær, søk gjerne hjelp hos Norges veterinærhøyskole hvor det finnes mye kompetanse på ulike områder. Det er nok av tilfeller hvor hundeeiere blir sendt hjem med et boks med piller når det virkelig hadde vært på plass med et kirugisk inngrep pga. et avrevet korsbånd, noe veterinæren aldri forsto. Andre ganger ( for ofte dessverre ) vil veterinæren foreslå et dyrt og belastende inngrep for noe som kan være en betent patte eller livmor som lett kunne vært behandlet med antibiotika. Dette dreier seg også myyye om penger, og tro ikke annet en at veterinærer er som folk flest, de liker å tjene penger, og da det å fjerne en betent patte på lørdagskvelden kan innbringe veterinæren 15 000 - 20 000,- kan man forstå at det er fristene i "tvilstilfeller" å vurdere inngrep fremfor å skrive ut en resept og be om 500,-. Et eksempel på hvor dyrt det fort kan bli, er da en bekjent av meg måtte ha to behandlinger nattestid på hunden sin for en betent patte, som veterinæren på Slattum utenfor Oslo fjernet. Regningen her kom på 26 000,- Mye penger for en enslig mor, og hun ble aldri på forhånd informert om hva behandlingen kunne komme på. Det var riktig nok tegnet forsikring på hunden, men den hadde et tak på 10 000,- og differansen på 16 000 ble hundeeieren sittende med. Denne historien burde bidra til å forstå hvor viktig det er å ha forsikring om man ikke bader i penger. Og HUSK det er VIKTIG å ha en forsikring med et tak på minst 30 000,-. Det får du blant annet hos Gjensidige og Agria. Som et eksempel på hvor store prisforsjeller det er kan jeg nevne at jeg for rundt 10 år siden ringte rundt til noen ulike klinikker når jeg skulle kastrere min Spanske mastiff. Ringerike dyreklinikk var klart billigst med en daværende pris på 1500,- (som jeg også benyttet meg av). Grorud dyreklinikk ba om 4000,- og Oslo dyreklinikk ba om hele 6000 kroner for dette enkle inngrepet gjort på dagtid. Det er heller ingen ting som tyder på at høyere pris betyr bedre kvalitet på tjenesten. Husk en veterinær eller eier av dyreklinikken er i sin fulle rett til selv å bestemme hvilken pris som skal tas, og mens noen har et realistisk forhold til hva man bør ta for de ulike tjenester, tar det nok litt av for enkelte andre. Det kan av den grunn være taktisk å sjekke litt ut i forkant, og HUSK er man en ansvarsfull eier så sørger man for at hunden er godt forsikret.

 

Bedømning av boerboel

Som dere sikkert har lagt merke til står det en prosentsats bak navnet på de fleste av hundene våre.  For de av dere som ikke vet hva det betyr, skal jeg gi en kort forklaring.  Boerboelen er  ingen utstillingshund, men hvert år blir det holdt en boerboeldag i flere land i Europa.  Dette er en bedømning hvor den enkelte boerboel blir vurdert om hvor rasetypisk den er eller hvor nært opp til idealet om rasestandard hunden er.  Dommeren vil se på ting som bl.a. hundens fysikk, proporsjoner, pels, tenner, gemytt, muskulatur, hodets form, benstamme, benas vinkling, hundens bevegelser, osv..  For at en boerboel skal bli godkjent som rasetypisk og kunne brukes i avl må den ha minimum 75 %.  Kort sagt, jo høyere tall jo nærmere idealet vil den være.  Hvor vi kan si at ned mot 75% er mindre bra, og opp mot 80% er greit nok.  Men bra er det ikke før hunden passerer 80%.  Boerboeler mellom 80 og 85% holder god standard. At hunder blir vurdert til over 85% er for de fleste oppdrettere og eiere sjelden kost, men for de som gjør det, betyr det at om de tilfredsstiller kravene om helse (HD fri mm.) vil disse boerboelene få status som champion og havne i et spesielt register hvor bare kremen av de beste boerboelene verden over vil være og finne.  Bedømmingen blir gjort av erfarne bb dommere i fra den Sørafrikanske foreningen SABT. Min mening er at en SABT bedømning sannsynligvis er verden beste og grundigste måte og vurdere en hund på. I motsetning til en  NKK utstilling hvor x antall hunder løper rundt i en ring i et par minutter og med en dommer som bedømmer mange raser, så har SABT spesialutdannede dommere kun for boerboel. Dommeren gir en grundig vurdering av hunden som kan ta opp til 20 minutter pr. hund. Dette er et system som først og fremt er et glimrende verktøy for oppdrettere, men som også gir vanlige boerboel eiere en fin mulighet til å få en profesjonell vurdering av sin boerboel.

 

Boerboel forbund og Bedømming

Det fins i rasens hjemland tre forbund med en viss størrelse. Den eldste og uten sammenligning den største er SABT / SABBA ( South African boerboel association )

som er en forening for oppdrettere av boerboel. De har i tillegg til sitt hovedkontor i SA også avdelinger i andre deler av verden, hvor det europeiske kontoret ligger i Belgia. De har også representanter i de fleste land hvor man finner boerboel. Dommere i fra SABT besøker Norge hvert år for å bedømme og godkjenne boerboeler for avl.

 Et mindre og nyere forbund som fins i Europa er EBBASA. Og som i likhet med SABT arrangerer bedømning av boerboel i enkelte land i Europa deriblant Danmark. Dette forbundet har mye av det samme poengsystemet som SABT, men det er VIKTIG og merke seg at de gjennomgående gir en høyere score på bedømte boerboeler en det SABT gjør. I snitt vil de gi en score som vil ligge rundt 5 % over det SABT gir. Eksempelvis vil en boerboel med en SABT score på 85 % fort kunne få 90 % av EBBASA. Dette vil for de som kjenner til SABT,s bedømming og ikke vet forskjellen gi et feil bilde, og man vil lett tro at dette er en boerboel nærmere idealet  en den i virkeligheten er. Dette er det en del oppdrettere i Europa som spiller på ved å gi inntrykk at deres hunder har en høyere score enn det som er virkeligheten. Skal man se på en boerboels score så skal man være bevisst på om det er en SABT score eller en EBBASA score. Det som også er vært og merke seg er at det pr i dag fins få eller ingen  EBBASA registrert boerboeler i Norge, mens det i Danmark fins en del da de har både representant og bedømming der. Det som er VIKTIG og vite om man tar inn en EBBASA registrert boerboel til Norge er at det så lang ikke er mulig og få de bedømt da SABT ikke bedømmer EBBASA registrerte boerboeler. Dette bør ikke nødvendigvis bety noe for den enkelte valpekjøper, men det er viktig å vite i forkant da oppdrettere i Europa mest sannsynlig ikke informere valpekjøpere om dette. Ønsker man å få avklart dette i forkant så man ikke for seg en overraskelse når boerboelen først er i Norge er å gå inn på SABT,s side hvor alle SABT godkjente oppdrettere er listet opp. Man kan også ta kontakt med oss om man har spørsmål.

For og gi et bilde av bredden av SABT registrerte oppdrettere I Norden kan det nevnes at det så langt er 18 registrerte oppdrettere fordelt på Norge (9) Sverige (4) Danmark (5).

Til sammenligning fins det en EBBASA registrert oppdretter i Norden ( Anasha boerboel i Danmark ) 

 

 

Guidelines regarding the registration of your Boerboel in SABBA / Sabt

 

 

 

 

 

 

 

Ø   Bitches must be examined by one of the SABBA approved veterinarians for signs of vaginal hyperplasia.  Grade 1 or less is the criterion for acceptance to the Stud Register.

Ø   A certified radiologist must confirm that the Boerboel has a hip status of between 0:0 and 1:1 and according to the FCI grading system between A1 and C2.  This is usually assessed once the dog is 12 months, or older.

Ø   The Boerboel in question must have been assessed as having either correct (+) or acceptable (0) for its eyelids, and not have been marked as having a fault (-) in this regard.

 

 

The progeny of unregistered Boerboels can therefore never be registered.

 

( oppdatert 28 / 1 / 10 )